Spinal stenose årsaker, symptomer og behandling

Spinal stenose er en vanlig årsak til smerter og funksjonsproblemer i rygg, armer og ben, spesielt hos personer over 50 år. Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere år, og mange tenker først at plagene bare skyldes vanlig alderdom. Samtidig finnes det gode muligheter for å lindre symptomer og i mange tilfeller gjenvinne et mer aktivt liv. Nøkkelen er å forstå hva som skjer i ryggen, og når det lønner seg å søke hjelp.

Spinal stenose betyr at plassforholdene i ryggmargskanalen eller rundt nerverøttene er blitt for trange. Det skaper trykk på nervene, som igjen gir smerter, nummenhet og svakhet. Tilstanden rammer oftest nakke og korsrygg, og gir ulike symptomer avhengig av hvor i ryggen trangheten sitter.

Hva er spinal stenose og hvorfor oppstår det?

Kort forklart er spinal stenose en forsnevring av ryggmargskanalen som gir mindre plass til nerver og ryggmarg. Ryggraden består av virvler, mellomvirvelskiver, ledd og leddbånd som sammen beskytter nervene. Med alderen skjer flere endringer samtidig:

– leddbånd, spesielt ligamentum flavum, blir tykkere
– leddene bakerst i ryggen vokser og får forkalkninger
– mellomvirvelskivene blir tørrere og lavere

Når disse strukturene bygger seg inn i nervekanalen, blir åpningen gradvis trangere. Nervene som går til armer, ben og føtter får da for lite plass. Denne prosessen kalles degenerative forandringer, og er en del av normal aldring, men hos noen blir den så uttalt at den gir betydelige plager.

Tilstanden kan deles i to hovedgrupper:

– Cervical spinal stenose tranghet i nakken som påvirker ryggmarg og nerver til armer og hender
– Lumbal spinal stenose tranghet i korsryggen som påvirker nerver til ben og føtter

Begrepet spinal stenos brukes også enkelte steder, men beskriver samme tilstand. Mange har forandringer på MR uten å kjenne noe ubehag. Det er først når nervene kommer i klem at symptomene blir tydelige.

Risikoen øker med alder, men også med:

– tidligere skader eller operasjoner i ryggen
– tunge fysiske jobber
– medfødt smal ryggmargskanal
– slitasjegikt (artrose) i ryggens småledd

En viktig detalj er at trangheten sjelden kommer akutt. Ofte ser man en gradvis forverring over måneder eller år, med perioder der formen er bedre og dårligere.

Typiske symptomer i nakke og korsrygg

Symptomene varierer avhengig av hvor nervene kommer i klem, men noen mønstre går igjen.

Ved tranghet i nakken (cervical spinal stenose) kan man oppleve:

– nummenhet, stikninger eller svekket fingersnippfølelse i hender
– redusert fingermotorikk, for eksempel vanskeligere å kneppe knapper eller gripe små ting
– svakhet i armer eller hender
– ustøhet og skjelvende gange, som om underlaget er utrygt
– i alvorlige tilfeller problemer med fin motorikk i bena og redusert balanse

Tranghet i korsryggen gir ofte et annet bilde. Mange beskriver:

– smerter eller spreng i setet og nedover bena ved gange eller ståing
– tunghet, svakhet eller gummiben etter kort gangdistanse
– lindring når man bøyer seg fremover, setter seg ned eller går med støttevogn
– evne til å sykle relativt langt uten plager, men bare gå noen få meter før symptomene kommer

Dette mønsteret kalles nevrogen claudicatio. Nerverøttene får for lite plass når ryggen strekkes ut ved gange, men mer plass når man bøyer seg fremover. Derfor kan en kort pause på 510 minutter gi god lindring, før symptomene sakte kommer tilbake.

Noen har mest smerter, andre mest nummenhet eller svakhet. Hos enkelte blir kraften i bena så redusert at de unngår trapper, bakker og lengre turer. Aktivitetene snevres inn, og mange tilpasser hverdagen uten å legge merke til hvor mye funksjonen faktisk har falt.

Tegn som bør tas på alvor og utredes av spesialist er:

– tiltagende gangvansker eller ustøhet
– tydelig kraftsvekkelse i armer eller ben
– vedvarende nummenhet eller koordinasjonsproblemer
– problemer med å kontrollere urin eller avføring (akutt vurdering)

Utredning og behandlingsmuligheter

Når spinal stenose mistenkes, starter vurderingen ofte hos fastlege eller annen primærlege. Typisk vil legen:

– spørre inngående om smerter, varighet og funksjon i hverdagen
– undersøke kraft, reflekser, følesans og gange
– vurdere behov for bildediagnostikk som MR av nakke eller korsrygg

MR gir et detaljert bilde av ryggmargskanalen, skiver, ledd og leddbånd og er den viktigste undersøkelsen for å bekrefte diagnosen. Røntgen kan brukes for å se etter slitasjeforandringer og feilstillinger i ryggen.

Behandling deles ofte i to hovedspor: konservativ (ikke-kirurgisk) behandling og kirurgi.

Konservativ behandling kan være aktuelt når plagene er moderate:

– tilpasset fysisk aktivitet og gåturer innenfor smertegrensen
– fysioterapi med fokus på stabilisering, bevegelse og avspenning
– smertestillende medisiner etter avtale med lege
– kortvarig bruk av betennelsesdempende medisiner ved behov

Denne tilnærmingen kan dempe symptomer og hjelpe mange til å fungere bedre i hverdagen. Samtidig fjerner den ikke selve trangheten, men hjelper kroppen å håndtere situasjonen best mulig.

Kirurgisk behandling vurderes gjerne når:

– gangdistansen blir kort og funksjonen faller tydelig
– smerter, nummenhet eller svakhet vedvarer til tross for god konservativ behandling
– balanse og finmotorikk i armer eller ben blir merkbart dårligere

Målet med operasjon er å frigjøre nervene ved å fjerne strukturene som skaper tranghet. Inngrepet utføres i narkose. Kirurgen går inn via et lite snitt bak på ryggen, bruker mikroskop for god oversikt og fjerner benpåleiringer og fortykket leddbånd. Moderne teknikk gjør at muskulaturen skånes mest mulig, og selve stabiliteten i ryggen bevares.

Selve operasjonen varer ofte under en time. Mange kan reise hjem samme dag etter noen timer med overvåkning, forutsatt at formen er stabil og reiseveien ikke er for lang. Smerter fra operasjonssåret er vanlig de første ukene, men avtar som regel gradvis. En del opplever også midlertidig økning av strålende smerter på grunn av hevelse i området rundt nervene. Denne hevelsen går vanligvis tilbake av seg selv.

Rehabiliteringen handler om å komme raskt i gang med rolig aktivitet:

– korte, hyppige gåturer i flatt terreng
– unngå tunge løft og brå bevegelser de første 6 ukene
– gradvis økning av belastning og trening etter avtale med lege eller fysioterapeut

Resultatet avhenger blant annet av hvor lenge nervene har stått i klem. Mange opplever en tydelig bedring av gangdistanse og smerter, mens eventuelle langvarige nerveskader kan bruke mer tid på å bedre seg, eller i noen tilfeller bli varige.

For personer som vurderer utredning eller kirurgisk behandling av spinal stenose, kan en rygg- og nevrokirurgisk spesialklinikk gi en helhetlig vurdering. Oslofjordklinikken i Sandvika har lang erfaring med slike inngrep, og flere pasienter søker seg hit for både vurdering og operasjon. Mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller sandvika.oslofjordklinikken.no.