Helsefagarbeider-fagprøve: Veien til et trygt og meningsfullt yrke
Å ta fagbrev som helsefagarbeider gir en formell kompetanse som trengs i hele helse- og omsorgssektoren. Behovet for kvalifiserte helsefagarbeidere øker i takt med at befolkningen blir eldre og flere har behov for tilpasset omsorg. Mange voksne velger derfor å bygge på den erfaringen de allerede har fra pleie og omsorg, og tar fagbrev for å få tryggere jobb, bedre lønn og flere utviklingsmuligheter.
Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?
En helsefagarbeider gir praktisk hjelp, pleie og støtte til mennesker i ulike livssituasjoner. Arbeidet kan være krevende, men gir også mye tilbake. Med riktig teori og veiledning blir veien mot fagbrev mer oversiktlig, enten man har lang praksis eller starter mer fra bunnen. Fagbrev som helsefagarbeider viser at en har både teoretisk og praktisk kompetanse til å gi forsvarlig helsehjelp. Utdanningen bygger på læreplanene i helse- og oppvekstfag på vg1 og helsearbeiderfag på vg2. Kjernen i helsefagarbeider fagprøve er tre fagområder:
- Helsefremmende arbeid
Her lærer deltakerne om grunnleggende helse, sykdomslære, forebygging, kosthold, hygiene, smittevern og grunnleggende pleie. Målet er å kunne bidra til at brukere og pasienter får best mulig funksjon og livskvalitet. - Kommunikasjon og samhandling
Helsefagarbeidere møter mennesker i sårbare situasjoner. God kommunikasjon, respekt, taushetsplikt, etikk og samarbeid med pårørende og andre fagpersoner står sentralt. Dette er avgjørende for å skape trygghet rundt brukeren. - Yrkesliv og profesjonell rolle
Her ligger temaer som lover og regler, pasientsikkerhet, dokumentasjon, tverrfaglig samarbeid og egenrolle i helsetjenesten. Man lærer også om arbeidsmiljø, plikter og rettigheter i arbeidsforhold.
Når fagbrevet er godkjent, kan helsefagarbeidere jobbe i sykehjem, hjemmetjeneste, omsorgsboliger, boliger for personer med utviklingshemming, sykehus og andre omsorgstjenester. Mange opplever at fagbrevet gir et tydelig løft: flere faste stillinger, større ansvar i vaktene og mer innflytelse i hverdagen.
Ulike veier til fagbrev: Praksiskandidat og lærling
Det finnes to hovedveier til fagbrev: som praksiskandidat eller gjennom lærlingordningen. Valget avhenger ofte av alder, erfaring og livssituasjon. Som praksiskandidat må man ha minst fem års relevant arbeidserfaring innen pleie og omsorg før man kan gå opp til selve praktisk fagprøve. Mange som har jobbet lenge som ufaglærte i helse- og omsorgstjenesten, velger denne veien. De kan:
- ta teorikurs mens de fortsetter i jobb
- melde seg opp til teoretisk eksamen som privatist, uten å dokumentere praksis
- søke om å få godkjent sin praksis i fylkeskommunen
- gå opp til praktisk fagprøve når både teori og praksis er på plass
Lærlingordningen passer ofte for yngre som allerede har fullført videregående opplæring eller deler av den. De:
- tar eksamen i programfagene på vg1 og vg2
- får lærlingplass i en virksomhet, gjerne i to år
- kombinerer arbeid og veiledning med forberedelse til fagprøven
Uansett vei må den teoretiske delen være på plass før selve fagprøven godkjennes. Mange opplever teorien som det vanskeligste, særlig hvis det er lenge siden de gikk på skole. Da kan et strukturert kurs gjøre en stor forskjell: faste kvelder, faglærer tilgjengelig og tydelig gjennomgang av pensum.
For dem som ønsker strukturert og fleksibel forberedelse til fagbrev som helsefagarbeider, kan Kompetansesenter og bedriftshjelp AS være et aktuelt valg. Informasjon om kurs, oppstart og praktiske ordninger finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.
